fredag 5. mars 2010

Etter å ha skrevet oppgave om forbrukersamfunnets verdier blir jeg igrunn fortvilet og handlingslammet i et samfunn hvor en stabil og sikker virkelighet mangler. Man tar av og på identiteter, hvor valget er mellom ulike livsstiler og alternativer. Mennesket bruker krefter på å tene penger, slik at maken i de ytre varer og tjenester danner grunnlag for verdiprioriteringer og holdninger. Varenes verdi- investering fører til at penger, ting og påvirkning fra bla. reklame bestemmer tilværelsens mening og innhold. Kulturens bruk- og- kast mentalitet påvirker også de mellommenneskelige forhold. Man blir gjort til midler for hverandre vurdert etter nyttepremisser, ikke preget av mennekets indre kvaliteter. Identitetsdannelsen finner sted i opplevelseskulturen og livsstilen, og fellesskapet har verdi i rammen av enkeltmenneskets håp og lengsler.

I kristen tro er menneskets verdi gitt utfra Guds ord og handling, hvor Guds ubetingede kjærlighet bir gitt ved nåde i Jesus Kristus og til gjenskaperkraft ved Den Hellige Ånd. At Gud vedlikeholder og forankrer menneskets verdi i seg, innebærer å sette sin lit til og annerkjenne Herren over liv og død. Dette ved å ta imot nådens tro og gi slipp på egne ambisjoner og prestasjoner. Mennesket er skapt til fellesskap og tilhørighet til hverandre uavhengig av verdens skiller. Her er det sentralt at Guds tanker om oss daglig kommer til uttrykk gjennom konkrete handlinger og holdninger ovenfor våre medmennesker. Selv i særstillign i skaperveret er mennesket lite mot det mektige universet, og Gud selv. I sin svakhet kan mennesket bare tro at Gud verner og opprettholder det skapte. Derfor skal ikke menneskeheten ære seg selv, men trofast peke på Skaperen som er verdig all takk.

Den kristne tro bestemmer ikke menneskets verdi etter produktivitet og konsum, men etter egenverdien fra unnfangelsen av. En fundamental verdi som mennesket ikke kan gjøre seg fortjent til. Jesus viste en radikal interesse for enkeltmennesket med helhetlig og uhemmet omsorg for dets situasjon og behov, uavhengig av samfunnets verdier. Livet er en gave fra Gud Fader man får motta, og ikke noe man skal gjøre seg til herre over.

"Hva er da et menneske, siden du kommer det i hu, et menneskebarn, siden du tar deg av det?" -Sal 8:5

2 kommentarer:

Ingrid sa...

Du er så god til å sette ord på ting :) Og du har så rett så rett. Hvor enkelt det er å bli fanget i vårt travle samfunn og hissige kultur.

Så godt å kunne hvile i Guds løfter og vite at vi er gode nok.

Siv sa...

Det er rett og slett sørgelig. Ingenting annet. Å se hvordan materalismen setter verdien på mennesket. Karriere, penger og et liv i sus og dus.

Ser vi hverandre egentlig der vi går i vår lille boble? Det er så mange skjebner. Så mange sår. Så mange som trenger Jesus Kristus.

La oss be om å få være en motkultur. En kultur som bryr seg om mennesket-ikke alt det verdiløse rundt det. Det som uansett en gang vil forsvinne.