31. desember 2009. Det er noe med denne dagen som hvert år er vanskelig å beskrive. Noe sørgmodig, men samtidig nerveprirrende. Og dette spesielt i år, ettersom vi ikke bare går inn i ett nytt år, men også tiår. Jeg stiller meg samme spørsmål jeg har stilt hver nyttårsaften: Hva vil det nye bringe?

Selv om jeg vet jeg med forventning burde glede meg over det som forbredes der fremme, frykter jeg igrunn uvissheten. Jeg legger planer og drømmer meg bort i egne tanker om hvordan jeg skulle ønske jeg kunne forme min egen fremtid. Men så vet jeg: Hvem er jeg til å planlegge og styre? I meg selv er jeg egenrådig og egoistisk. Og kanskje frykter jeg nettopp det? Selv om jeg er usikker, vet jeg at Gud ønsker å forme meg - å få prege meg innenfra ved at jeg daglig tar opp mitt kors. Frykten er å miste kontroll, og gi den over til noe utenfor en selv.

"Allting er meget usikkert, og det er nettopp det som beroliger meg" - Tove Jansson.

Jeg tror Jansson's ord er gode å ha i bakhodet. I meg selv er jeg svak, mens Herren gjør meg sterk, beroliger og trygger meg. Det er den eneste tryggheten jeg i visshet kan gå det nye året i møte med.

"Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag."
- Fil 1:6

Godt nytt tiår, venner.

Siden jeg var 13 år har jeg hatt fem sanger på mp3en jeg ikke har klart å slette. Det er noe mystisk og hemmelighetsfult over dem ettersom jeg verken vet artist eller navn på sangene. Inntil i dag. Fristelsen ble for stor og to av dem ble avduket:
"Sober" og "3 Choices" av Unni Wilhelmsen.
Mysteriet er over, og sangene er ikke fult så spennende lengre - selv om artisten både er norsk og har rødt hår.


Plaster på såret:
Eksamen er over og juleferien igang. Deilig.