Nå sitter jeg her hjemme, og ser rundt meg. Det er så rart å tenke på at for 6 uker siden skulle jeg til å begynne på Hald. Et helt annerledes år. Og det har det jammen meg blitt. Allerede kjenner jeg at jeg er blitt utfordret, der eg må stille spørsmål om meg selv og mitt eget liv. Min kultur. Dette kan by på mye usikkerhet, men det er da jeg er takknemlig for at jeg ikke er den eneste som lærer og som må reflektere over hvem jeg vil være og hvordan jeg vil møte menensker. Alle som er studenter på Hald, alle internasjonale, norske, blonde, mørkhårede, rødhårde, lave og høye må ta stilling til dette. Spørsmålet: "Hva har jeg gjort?" er et kjent spørsmål gjennom disse ukene med utrolig utfordrende undervisning og informasjon om sikkerhet og vanskeligheter i utepraksis. Likevel er dette et år og noen uker jeg aldri kunne ha vært foruten! Jeg er utrolig takknemlig for å ha blitt kjent med så mange unike mennesker skapt av Gud med sine særegne egenskaper. Alle utfyller vi hverandre, og skaper et miljø som det er vanskelig å reise fra. Torsdag hadde vi avslutningsfest, og det var da det gikk opp for meg hvor glad jeg er blitt i alle sammen. Så mye glede og kjærlighet, så mye støtte og oppmuntringer. Takk for uforglemmelige uker sammen med dere alle, der dere gir så utrolig mye av dere selv.
Guds fred og velsignelse over praksisen deres, og husk å ikke være den som andre eller du selv ønsker å være, men den som Gud har satt deg til. Ha fokus på Gud, og Han vil gi dere fred, styrke, frimodighet og kjærlighet.
Så sees vi plutselig igjen på Hald!