Det er så rart. Å se. Å lytte. Å føle. Det er så rart.. å være menneske. Jeg ligger i sengen og ser opp på det hvitmalte murtaket mens jeg kjenner pulsens dunkende rytme. Tenk at jeg er meg: Marianne Helen Fjereide, skapt med egenskaper ved mitt navn.
7 kommentarer:
Skjønner hva du mener, Maja...
Det er så rart!
Du er flink til å skrive! Keep up the good work!
:)
Jeg synes dette var et godt og et sunt selvtillitsutgangspunkt. :)
Cecilie: Ja! Det er veldig rart, men kjenner eg blir takknemlig når eg tenker på det:)
Jon: Ingenting er bedre enn eit godt utgangspunkt!
Har d ofte på samme vis. Det e skikkelig rart å vera meg:)
Men eg e gla du e du<3
Savn....
På samme måte som eg er glad du er du:)
Poetisk:)
Som du, Live:)
Legg inn en kommentar