Jeg leser gjennom dagboken min fra Nepal, og 19. november i fjor var en dag jeg møtte et menneske til forbilde.
Utdrag 19.11.08:
"I dag var vi tre jentene på barnesenteret for å
undervise i nepali og engelsk. Det var vell heller vi som fikk lære fremfor de små barna. Vi fikk nemlig høre den eldre damens historie om hvordan hun har gitt hele sitt liv for at fattige barn skal få utdanning. Sterkt."
Jeg leser videre i dagboken min. Alle menneskene som har vært til inspirasjon for meg. Jeg leser om daglige samtaler med mennesker som har ofret alt for sin tro. Familie, venner, fremtidsdrømmer. Hvordan Jesus er det eneste de har. Ett håp som for alltid er levende for dem. De har alt de trenger - i Jesus Kristus.
Kan jeg med ærlighet si at Jesus Kristus er alt jeg trenger - og mene det? Kan jeg ærlig si: Jesus - Ta mitt liv og form det som du vil?
4 kommentarer:
Sterkt.
Når jeg blir sjef i Vårt Land ønsker jeg at du skriver alle artikklene. Seriøst.
Vell, vell Thor Haakon. Trur nok ikkje eg skal ta på meg alt det ansvaret!
Du er flink, du :)
Jeg så akkurat at jeg var på Aka.Ma og laget perlearmbånd med de små, pakket litt, siden vi reiste til Antsirabe i helgen - første gang vi snakket på skype sammen. Husker du det?
Eg husker, eg husker. Rart å tenke på alt som skjedde videre etter 20. nov. 1 år går farlig fort, men jammen meg kan det og gå seint når du først er oppi det.
Legg inn en kommentar