"Holi kalles også «fargefestivalen», og den feires blant annet med å kaste farger på hverandre. Holi er en feiring av skapelse og fornyelse. Holi-festivalen markerer starten på våren, og feires med stor entusiasme og innlevelse over hele landet" - Wikipedia

Utlendinger får vissnok spesiell oppmerksomhet, og her er da resultatet:


Happy holi.

Kvinnedagen.

"Selv om det ikke foreligger formelle hindre, er kvinner sterkt underrepresentert i politikk, økonomi og i sentrale samfunnsposisjoner i Nepal. Landet har en rekke lover som diskriminerer kvinner på sentrale områder som arv og eiendomsbesittelse. Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem som får generelt liten oppmerksomhet fra myndighetenes side. Strafferammene for voldtekt er gradert etter kvinnens alder og status. Selv om myndighetene har gitt retningslinjer til politiet om behandlingen av "privat vold" mot kvinner, blir disse ikke iverksatt og overgriperne blir sjelden straffeforfulgt" - Tibetaneren nr. 1/2009

Dette er saker verdt en kvinnedag.

Billu Barber i mitt hjerte.

Rytme
Dans
Farger
Energisk

Jeg liker det.

Fellesskap er å:

- ha piknik med kirka
- ta seg uhøytidelig
- kle seg i tradisjonelle klær
- lage mat
- kjøre motorsykkel i solnedgang
- ha bibelstudie
- leke med barn
- danse og synge "hvem er junglens konge"
- drepe høner

Takk Trisuli.


- mine kjære barn -


- Joel og jentene hans -


- middag -

Akkurat nå. Nå er jeg i Trisuli - en liten by som er mitt hjem en måned.

Jeg måtte på nytt bryte opp fra det kjente, mine nye vaner i Kathmandu, og ærlig: Jeg ville ikke. Uten å vite hva som ville komme, satte jeg meg i bilen og kjørte langs en smal vei som følgte fjellene i hver minste sving, hver minste oppover bakke, og med stup ned i tilintetgjørelsen på ene siden. Etter en kvalmende tur nådde vi frem til skolen laget av murstein og trepinner - vår nye arbeidsplass. Her fantes ikke varmt vann, et hull i bakken til do og en flisplate til seng. Men her fantes en kirke - en familie - som har fått meg til å innse at kirken er så mye mer enn et bygg.

Etter to uker i Trisuli er jeg mer takknemlig enn noen sinne for å være i Nepal. Aldri har jeg blitt så varmt tatt i mot, aldri blitt så godt inkludert. "Velkommen", smiler matmor, og rekker meg et metallglass fylt med varm te med sukker nok til sikkert 3-4 tekopper. Kirkegjengerne samler seg rundt oss, og snakker til oss som om vi er gamle kjente. Vi er allerede inkludert i familien.

Etter å ha deltatt i bryllup hvor alle gjestene var kirkens medlemmer, etter å ha sett at kvinnene i kirken samles for å rense ris, mens mennene slakter en buff for å hjelpe hverandre, og etter å ha sett barnehjemmet drevet av kirken, begynner jeg å forstå. Fellesskap. De føler tilhørighet til hverandre, og regner hverandre som søsken. "Where are you from, sisters", spør de oss, og viser interesse for Norges midnattsol og alle måltidene med brød. De ønsker å bruke av sin tid, sine ressurser. De ønsker å vise at de bryr seg - Noe som kjennetegner en sann familie.

Den kjærligheten som de har forteller meg at kriken har så mange muligheter som overgår byggets fire vegger. Kirken er for oss å fortsette Jesu gjerninger på jord, å forkynne Guds rike både i ord og handling inntil Jesus kommer igjen. Vi står altså i forpliktelse overfor hverandre som lemmer på samme legeme. Åh. Hva vi kan utrette som kristne. Hvor mange vi kan glede, hjelpe, trøste. Så mange vi kan ønske velkommen.

"Mens vi har anledning, la oss gjøre det gode mot alle, særlig mot dem som er av troens folk" - Gal 6.10

Jeg er takknemlig.

En ukes infield er over, og jeg sitter igjen med følelsen av at jeg er klar for de neste månedene. Dagene i Laos fikk meg til å tenke. Forstå. Bibelundervisningen om det å være på reis la igjen spor. Inntrykk og tanken om at det er nettopp det jeg er. På reis. Ikke bare fordi jeg har forlatt Norges trygge landegrenser, norske juletradisjoner og varme hus, men fordi jeg tilhører Jesus Kristus og blir opplært av Han som kristen. Denne reisen krever at jeg må gi alt hva jeg er til Han for at Han skal lede meg på denne vandringen. Som Guds barn vil jeg møte utfordringer langs veien. Som Guds barn vil verden vende seg mot meg. Jeg blir misforstått, møtt med blikk, mistanker som lager begrensinger. Heldigvis fører ikke automatisk dette til hindringer for Guds rike, og vi kan være trygg på at Gud vil sørge for oss.

For meg er dette så fjernt. Dette med å være på vandring, at Gud vil gripe inn i min hverdag. Vil Gud virkelig komme i det aller enkleste og sørge for meg når jeg møter motstand? Siden jeg kom til Nepal har jeg bedd om utfordringer. Om disse "åndelige" utfordringene. Taler og vitnesbyrd. Jeg har blitt frustrert over mangelen på dette. Men nå etter infield må jeg le av meg selv. Jeg ber Gud om utfordringer, men ser ikke alle jeg møter hver eneste dag som student ved Hald i Nepal. Det å være første team ut, alle kulturforskjellene, være selvstendig. Jeg har ikke sett dem - fordi det er for hverdagslig. For fjernt at Gud griper inn i hverdagen. Det allminnelige.

Jeg har vært blind, har ikke benyttet meg av muligheten til å klamre meg til Gud. Mine egne vaner er blitt laget for å unngå frustrasjon. Sammenhengen: Å klare seg selv og klage til Gud om at Han ikke hjelper meg, er blitt en farlig vane. Jeg har ikke latt Gud sørge for meg, ikke latt Han gripe inn, ikke tatt opp mitt kors for å la Han lede meg gjennom vandringen i Nepal. Jeg begynner å forstå at jeg må stole på Han, Hans allmektighet, Hans plan.

Ja, jeg er glad jeg er hjemme, klar for møte utfordringer med den sterkeste på min side.

Varme juleønsker sendes fra Nepal til alle kjente og kjære rundt i den store verden.
Guds fred.

Jeg blir utfordret. Guds Ord forteller at jeg som kristen er kalt til å vise Guds kjærlighet til en verden som jager etter noe mer. En verden som søker etter ekte, trofast kjærlighet. Vi troende er kalt til å vise dette gjennom vår innstilling og våre handlinger. Å skille vårt vitnesbyrd og tjeneste fra hverandre går ikke. Bibelen sier at jeg skal være en tjener med mitt liv.

«Den som vil bli stor blant dere, skal være deres tjener, og den som vil være først blant dere, skal være slaven deres. Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange».
Matt 20:26-28

Frelseren tar et håndkle og vasker disiplenes føtter (Joh 13). En simpel oppgave. En tjeners oppgave. Jesus viser ydmykhet og uselvisk tjeneste – en trofast tjeners karakter. Gjennom utrettelig omsorg, glede, ære og lykke over andre er Jesus et sant forbilde. Dette forteller oss at det eneste perfekte eksempel på kjærlighet finner vi hos Gud. Vår kjærlighet skal stamme fra denne kilden, og tilbys andre gjennom en kristus- likhet.

Det er ikke snakk om å tilby andre en best mulig form for menneskelig kjærlighet, men en ren, usmertelig Guds kjærlighet i Kristus Jesus.

«Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre».
Joh 13:35

Jeg ber Gud om at dette skal prege meg. At jeg kan være en tjener for andre. At gjennom meg kan min familie, mine venner se. Se at jeg ikke ønsker å fremheve meg selv, men Han som har bolig i meg. Gud må forme meg innenfra, og jeg må være ydmyk og svak i meg selv. La det være et ønske, en bønn.

Å vokne opp til Himalaya fjellene er et syn man aldri blir lei!
Så vakkre
Så domminerende
Så majestetiske
De krever respekt og ydmykhet der de viser sin storhet på himmelen.

Ellers:


Var på møte med den norske ambassadøren


Bestiger "Himalayaene"


Går opp til den buddhistiske stupaen


Er ved Davi's falls..


..sammen med en god gjeng FK- deltagere.

Konklusjon: Bra dager med herlige mennesker samlet under Himalaya's fjellkjede.

Denne helga har vært bra:

- Elefantriding kl. 6 om morningen i to timer
- Bading med elefanter som Kristin og Sigrun tok fyr på
- Kajakktur i en hult trestamme flytende over krokodiller langs elvebredden
- Julgelvandring med villsvin springe rett fremfor oss mens vi kaster oss ned på bakken for ikke å bli overkjørt
- Besøke små "Dumboer" med store ører og små snabler
- Motorsykkeltur inn i solnedgangen

Konklusjon:
Ei helg i mitt lille Afrika som beviser at Nepal er mykje meir enn støv, forurensing og Kathmandudalen. Nydelig. Forfriskende.