tirsdag 28. oktober 2008

Jeg er blitt kjent med en student.
Han forteller meg at han ble kristen som 15 åring. Før det var han byens værste. Han var gangster. Han viser meg tatoveringer, fortaller om foreldrene som var redd han skulle ta barna deres fra dem. Han røykte, drakk, stjelte og alle hadde gitt han opp. Han forteller at så langt som å ta narkotika hadde han ikke gått, selv om det ikke var langt fra. Da han ble kristen ble hele han forandret. Alt i det tidligere livet la han fra seg, og begynte å stole heilt og fult på Gud. "Guds kjærlighet overbeviste meg".

Han sier han er klar for å dø for Jesus. Så bevisst. Han er oppslukt i Guds ord, og basserer virkelig hele livet sitt på det. Han hadde mange kjente i maoistpartiet, men nå fryser de han ut. De har truet han og sier han vil bli naglet til et kors på samme måte som Jesus, men det er da han forteller: "Jeg er klar". Han vil heller dø for Jesus og ha evig liv, enn å fornekte Han og komme til fortapelsen. For et vitne han er!! Jeg forteller jeg er redd, men da ler han. "Vi har ingenting å tape", sier han. De har en sånn endeløs frimodighet.

Disse ungdommene er sanne forbilder. De samles for å rydde og feie en av grønnsaksgatene. Det å feie er en jobb utenfor kastesystemet, og de som gjør det blir sett ned på. Som kristne trosser disse ungdommene det. Mens de gjør dette deler de samtidig ut vitnesbyrd om en dame som var gal før hun ble kristen. Den dagen hun tok i mot Jesus ble hun frisk. Min nye venn gir meg et hefte, men det var da en mann kom bort til meg. Han tok arket ut av hendene mine, og virket desperat. Han hadde fillete bukser, halvåpen skjorte, skitten i ansikt og hender. Litt sjokket stopper jeg opp. Studenten kom bort og begynte å snakke med han. Etterpå blir jeg fortalt at denne mannen er alkoholiker, men nå er han villig til å gi slipp på det. Han hadde ingenting å komme med lengre, hvis ikke en kirke kunne hjelpe han. Han spurde om hjelp til å finne en han kunne gå i. Det ble så sterkt for meg. Måten denne unge studenten møtte denne mannen på. Hvorfor gjør de det: "For å vise at vi ikke er av denne verden" smiler han lurt til meg. Så lite frykt som finnes i denne 20 åringe gutten.

4 kommentarer:

Live sa...

Det e så beundringsverdig. Eg føle meg heilt dårlig!

Anonym sa...

Sterkt.
Veldig sterkt.
Det e jammen dei som har skjønnt d og ikkje me... Sjøl om me har kristne bøker som "skal løse alt"...
Hm.

Hanne Merethe (Noruga) sa...

Utrolig kjekt å lese det du skriver. Virker som dette året kommer til å bli fylt av opplevelser og historier å fortelle.
Kos deg Marianne :)

Marianne sa...

Live: Det er sanne forbilder skal eg sei deg!!

Siv: Det er veldig sterkt! Eg visste liksom ikkje heilt ka eg skulle svare når eg fekk høre det. Tankene begynner å rulle værtfall.

Hanne: Hald- året blir nok et uforglemmelig år for oss begge!!