Det er så lett å se fremover.
Jeg gleder meg til:
- Å spise kebab med Andreas
- Høre pappas nynning
- Drikke te med Siv Helen
- Bake boller med Ingrid
- Drikke melk
- Jogge i regnet
- Kjøre bil
- Ha gode samtaler med mamma
Men så går det opp for meg. Hva skjer så når jeg da har landet i Norge 10.april? Hva skjer når jeg har gjort alt jeg har savnet? Hva gjør jeg når jeg forstår at jeg aldri kan få Nepal tilbake på samme måte?
Da er det plutselig forsent.
Konklusjon: Jeg må leve HER og NÅ.
6 kommentarer:
Godt sagt:) Gledder meg til og se deg igjen på Hald! men først, nyt øyeblikkene her og nå....
Det må vi begge, så snakkes vi om ikkje så altfor lenge:)
Nyt nyt nyt! Eg tenke masse på og savne Ecuador allerede. Og det har gått bare to uker...
Ja. Er det nåken som har peiling så er det nok du som er kommen tilbake allerede!
Sant som du seie kjære venn. Levet i nuet. KJenne meg godt igjen. Kanskje me ska svippe turen innom Nepal på vår halvårstur;)
<3
Leve i nuet.. Vanskelig. Men VIKTIG! Må bli flinkere.
Legg inn en kommentar